Kjøreøkt.

Det å laste opp filmer tar evig lang tid her. Så det blir bare denne ene. Bare for å vise at vi faktisk er i gang med kjøretrening frem mot dressur stevne. Det er masse å jobbe med, men det jeg først og fremst skal legge vekt på er takt og tempo. Det må skrus opp littegranne. Filmene hjelper meg med å kunne undervise meg selv. Da kan jeg se formen hans, hvordan han reagerer på hjelperene, hvordan jeg bruker hjelperene, hva som er bra og hva som kan bli bedre. Ett kjempebra hjelpemiddel.

Tusen takk til Martine som hjalp med børsting, påseling og filming i dag. Kjempegreit å få hjelp med sånt når dagen ikke er helt på topp.

WOW! For en kjøreøkt.

Jeg er mektig imponert over Trico. Det må jeg bare si. Når jeg kjørte i høst så tok jeg det hele veldig stille og rolig. Hadde helt klart noen økter hvor han brukte seg godt, men begrenset han mye pga at det var uvant for han, samt at han ikke var så godt trent. Nå har han gått jevnt og trutt hele vinteren. Ikke de helt store belastningene, men nok til at så absolutt har blitt sterker.

I dag ville jeg teste grensene våre litt. Se hvor mye jeg kunne kreve, hvor hardt han kunne gå, og hvor flinke vi kunne være sammen. Ha ei skikkelig økt i ridehuset med god plan for hva jeg ønsket; sliten hest fysisk og psykisk. Hvorfor ville jeg gjøre han sliten? Fordi jeg tror alle individer har godt av å ta seg litt ut innimellom. Trico har hatt en periode da han har tatt det veldig rolig, og overskudds energien har bygget seg veldig opp. Dessuten gir det en god indiakasjon på hvor vi er i treningen av å presse litt.

Vi kjørte aktivt i nesten 1 time. Godt tempo, masse overganger og mye trav tempovekslinger. Først fouserte jeg bare på å ha han godt fremme, litt godt trykk inn i tømmen, og at han var regulerbar. Jeg er litt nervøs for ridehus veggen ennå, så det blir litt sånn slalomkjøring helt i starten (ufrivillig) når jeg ikke heeelt har styr på tid vogna svinger ut igjen etter at jeg har styrt på Trico. Også så lett han er å svinge da. I dag som i går kjørte jeg hele økta på enhåndsfatning. Tunga rett i munnen, og pisken i riktig posisjon. Og etter litt styring frem og tilbake fikk jeg jammen meg til å ha han i form samt stille og bøye til riktig side på volte. Jeg er så stolt! Til og med bytte av volte gikk uten de store styringene når vi var i god gang. Vi minsket voltene og utover igjen. Dette for å løsne han litt sideveis. Noen få fatninger på hver hånd, men det var ikke det jeg fokuserte mest på. Hadde ett par overganger fra trav og direkte til holdt. Det var litt tungt, men han gjorde så godt han kunne.

Etter økta var hesten veldig fornøyd. Skrittet godt ut og strakte seg fint. Han var litt svett under saletten, men ikke så mye som jeg hadde trodd etter en sånn økt som han ikke er vant til. Blir veldig spennende å se hvordan han er i morgen. Tenker jeg spenner for vogna i morgen også, også planlegger jeg en rolig økt med skritting på søndag. Da har han fått kjørt seg litt tre dager på rad, og det er sikkert godt med en dag uten de store sprellene. Gleder meg til morradagen:)

Endelig en kjøreøkt.

Endelig var det overskudd til å kjøre Trico. Fikk hjelp til å trille vogna inn i ridehallen, og hentet en godt fornøyd Trico ute i luftegården sammen med Sandy. Sandy er rimlig prippen, så Trico var veldig glad for å se meg. Gjør ingen ting at han kommer med ett uttrykk i ansiktet som omtrent ber meg om å ta han med fra dette fæle kvinnfolket *ler*..

Trico har ikke vært spent for vogna siden romjula, så jeg hadde bestemt at vi skulle ta det veldig rolig. Bruke god tid på å gå inn i dragene, samt trene på å stå stille mens han blir spent for. Trico blir gjerne litt utålmodig, og har tidligere stått å trippet mens jeg har gjort meg ferdig. Vi har jobbet med STÅ kommando nå på nyåret, og det var moro å se at det har hjulpet. Men når vogna var på, ja da var det bare å dra det han var kar for. Moro å se at han så tydelig liker den jobben.

Jeg har jo bestemt meg for å lære meg enhåndsfatning. Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre ting ennå vanskligere. Styret litt med å bare la hånda ligge i ro, og jeg ble rent sår på leppa da jeg heller bet i den enn å gi etter for lysten til å ta en tømme i hver hånd. Etterhvert gikk det ganske så greit. Fikk til firkantspor, diagonaler, volter (store), vendiger og serpentiner. De var langt fra perfekte, men man kunne nok se hva jeg holdt på med. I starten måtte jeg ta mye styretak, men på slutten klarte jeg innimellom å bare vende med en hånd. Det var ekstra gøy. Pisken var også veldig god å kjøre med, men det blir nok en vane å skulle ha den der. Øve øve øve. Siden Trico skal gå på time med Martine i kveld så holdt jeg meg for det meste i skritt og med litt trav. Trente også litt på overganger og litt rygging. Gikk egentlig bedre enn forventet.

Hadde ett par episoder da det kom inn en annen hest som skulle longeres. Den andre hesten er en veldig fyrrig dame som har bena mer i lufta enn på bakken. Dette er sånn typisk ting som påvirker Trico til å gjøre litt hallingkast sideveis og fremover. Når jeg har ridd så har jeg ikke maktet å gjøre noe med denne oppførslen som jeg ikke liker. Den er uakseptabel hos min hest om han er aldri så sprek. Skal han reagere, så skal det skje fremover. Og sånt tull som dette er han blitt for gammel til. Men nå som jeg satt i vogna fikk jeg klart sagt i fra at dette var ikke oppførsel som blir akseptert. Entoms stoppen sitter fint, og er god å ha i sånne situasjoner.

Trico måtte pent finne seg i å bli satt ut til frøken snurt igjen, men han var godt fornøyd han også.

Phu. Fin fin igjen.

Hadde egentlig tenkt med i stallen på formiddagen i dag, men pga sterk misstanke om øremidd hos hunden ble det heller en tur ut dit (misstanken ble bekreftet). Derfor avtalte jeg at Sigrid kunne se på Trico før Martine skulle ut å skritte i ridehallen, og Trico var fin fin i både skritt og trav. Ikke så mye som litt ømming noenplasser. Deilig. Og meget meget lettet.

Ellers så prøver vi igjen å sette Trico sammen med Sandy (til Katrine) ute i luftegård. De er ikke bestevenner, men de får hvertfall selskap i hverandre. Trico misstrives alene. De ansatte på stallen skulle også prøve å prioritere å ha Trico litt lengre ute siden han så tydelig viser at han trenger noe mer stimuli. Martine og jeg skal prøve å få satt opp en aktivitetsplan for Trico fremover sånn at det skjer noe mer i uka. Tenker det skal bli bedre da.

I morgen skal Martine ri på time for Svanhild på kvelden. Er jeg i form, så kanskje jeg tar en kjøretur på formiddagen. Vi får se.

Ingen kjøretime i dag. Halt hest. Nye sko.

Er det ikke typisk? Så har man planene klare, hesten er i fin form, jeg er i tålig god form og ting ligger tilrette for å få en fin uke.

Så måtte Trico ha sko. Og akkurat i dag velger han å stå urolig. I det hovslageren skulle til å renske ut død såle så hiver Trico i benet, og kniven går inn i såla.. Det begynner selvfølgelig å blø, og når hoven er ferdig skodd, så er hesten veldig halt. Hovslageren sjekker selvfølgelig alle sømmer og for trykk alle veier, men det er helt klart at det er kuttet som er saken. Skor og verker ferdig de andre bena før hun ringer å forteller meg hva som har skjedd. Sigrid ser også på hesten, og de velger å ta av skoen for å legge på pånytt bare for å være helt på den sikre siden. Han er like halt. Beskjeden jeg får er at det fort vil gå noen dager før han vil være haltfri igjen, da sålen må heles. Stakkars lille vennen.

I dag kom han derfor bare ut i snøen (endelig kan den brukes til noe fornuftig) for å kjøle det hele ned. Jeg var sikker på jeg kom til en hest som ikke ville stå på bena i dag, men heldigvis så viste det seg at han ikke ømmet i det hele tatt. For en lettelse. Trykket og klemte og det kjennes greit ut. Mulig han hadde bundet seg litt mer i bevegelsene hvis jeg hadde bedt om det helt store, men jeg mønstret han bare på stallgangen, og det gikk uproblematisk. Hvis han er fin i morgen regner jeg med han kan skrittes lett før vi prøver å sette i gang litt på torsdag.

Ellers så ser frem høvene veldig veldig fine ut i forhold til hva vi er vant til. Tydelig at omleggingen i skoingen hvor overrullingspunktet er trukket langt tilbake har hatt en god effekt. Nå er det ikke så stor forskjell i nyskodd hest og hest etter 4 uker som tidligere. Det hele ser jevnere ut. Det er bra. Bakbenet hvor han fikk ett balletråkk ser ikke så bra ut. Nå har det løsnet en bit, og på bare 14 dager har hele hoven flytt utover. I løpet av ei ukes tid vil han derfor få sko på bakbena for å se om dette kan rette litt på høvene hans. Siden hoven har fått en skade så virker kreftene fra Trico sin vekt ikke til hans fordel når han går uten sko. Så vi skor en periode og ser om vi kan ta de av til sommeren igjen ol. Blir spennende å se hvordan bevegelsene hans endrer seg med og uten sko bak. Lurer på om ikke jeg skal filme litt mønstring på dette.

Longering.

Endelig har jeg litt overskudd til å gjøre noe selv med Trico igjen. Da er det deilig å vite at han stort sett har blitt holdt i gang den siste tiden, og jeg bare kan "trene vilt".. Vilt og vilt. Men trene, det gjør vi!

I dag var det longering som stod på planen. Longerte mde vanlige innspennings tøyler. I morgen skal jeg kjøre for Allan, og derfor var det fint å terpe litt på stemmekomandoene i dag. I tillegg så måtte jeg løsgjøre han litt i den høyre siden. Den er litt fastlåst om dagen. Tror det henger litt sammen med tenner, men også sammen med manglende løsgjøring. Derfor ble det mye fokus på stilling og bøyning, samt å flytte bakparten ut på liten volte (blir en versadelignende øvelse). Mange overganger skritt-trav-skritt. Og noen fatninger. Fatningene er veldig fine og presise. Samme med overgangene fra skritt til trav. Overgangene fra trav til skritt blir noe verre, der stopper han nesten for mye opp. Dette har jeg funnet ut kan være en ettervirkning fra de gangene jeg har klikket for overganger oppover hvor fokuset har ligget på at han ikke skal rase avgårde, men ta det rolig. Nå er han da blitt for mye bakover tenkende i overgangen nedover, og vi må jobbe med den. I dag jobbet jeg bare med å få ett aktivt skritt før jeg igjen gikk opp i trav. Han liker å jobbe i trav, så da er det greit. Tror det blir lettere å se på dette under kjøringen i morgen. Han løsnet greit nok i begge sidene, men ennå er det litt med den høyre side. Marina tilbød seg å ri han litt fremover, og det var jeg rask til å takke ja til. Da kan hun hjelpe meg med å få han myk og smidig, og Trico kan hjelpe henne med å ikke knipe med knærne...

Forresten er den kjørepisken HELT genial. Jeg klarte faktisk å holde den til tross for stive og vonde hender i dag. (Det at hendene er vonde og at Trico allikvel henger i høyre tøyle for meg sier kanskje noe om hvor lite problem det egentlig er denne hengingen hans). Trico er blitt riktig så flott å longere. Tenk at for to år siden så bare raste han rundt uansett hva jeg gjorde. Trening gjør virkelig mester. Samt å tilrettelegge på flere måter og blande sammen det man har lært.

I dag har jeg også printet ut diverse dressurkjøre programmer og sett litt på hva som er realistisk å klare å gjennomføre i løpet av 2 månder.. Av de lette programmene tror jeg det skal gå veldig greit. Er en del momenter (overganger nedover) som må trenes på, samt rygging. Rygging er ikke Trico sin sterke side gitt... Hmm, lurer på hvordan jeg skal gå løs på den biten. Det sitter dessverre litt igjen fra når han hadde låsning i nakken og det var fysisk umulig for han å rygge i form. Nå er det problemet eliminert, men han er svært følsom på den biten. Jeg klarer det når jeg selv rir, men jeg klarer ikke forklare andre det. Får jeg det til under kjøring??

Det blir mye å se frem til nå på våren. Skal sette meg ned å lage en treningsplan i løpet av uka for de neste to måndene. En plan med retningslinjer om hvordan jeg skal legge ting opp. Spennende:)

Stevnedebut for Trico og Katrine.

Det så egentlig ikke ut til at det skulle la seg gjennomføre. Katrine hadde ørten oppgaver på stevnet som hun skulle gjøre, og det var ingen til å ta over jobben for å få hentet meg på sykehuset samt mens hun skulle ri. Men det ordnet seg. Det pleier det.

Det var en vel gjennomført debut for de to på dressurbanen i LB:2. 54,?% og mange positive kommentarer. Hele veien igjennom gikk Trico litt under tempo, og da blir ting så vanskelig. Han hadde ett jevnt program. Katrine red veldig fint og jevnt. Generelt ønsker jeg at hun skal være mer ettergiven hele veien, så da var det moro at det var ett ønske fra dommeren.

Moro å se hesten sin i stevnesammenheng.

Nå ser det ut til at vi også får noe å strekke oss mot. Det skal arrangeres kjøre dressurstevne på Epona palmehelga.. Jippi!!!

Kjørepisken har kommet.

WOW! For en forskjell i kvalitet på den pisken og en billigpisk. Selv med de utrolig vonde hendene jeg har nå under sykehus opphold så klarte jeg å svinge den. Ikke fordi den var så mye letter (noe den også var) men mest fordi den var så utrolig velbalansert i hånda. Godt håndtak og god balanse. Den kan skrus sammen under transport ol, samt at den kan endre lengde med 20 cm frem og tilbake alt ettersom hvordan jeg liker det. Med enkle grep.

Jeg kan nesten ikke vente med å få Trico spent for vogna så jeg får prøve meg.

Trico har hatt fri siden behandling.

Trico har hatt helt ridefri siden behandlingen med Anette Selliken lørdag 17 januar. Jeg har vært syk og Martine har vært syk. Tirsdag og tordag gikk han 30 minutter på skrittebåndet bare for å komme i gang. Han skal fortsette med det to dager i uka fremover. Selv om det koster litt, så tror jeg vi får igjen for det helsemessig.

I dag skulle Katrine ri han. Hun skal også starte han i LB i morgen, så da måtte han under rytter i dag. Jeg underviste, og etterhvert gikk det riktig så bra. På slutten var han helt som smør. Jobbet mest bare løsgjørende før vi helt på slutten trente litt momenter innen LB programmet. Er mange ting som ikke sitter, men det er også mange ting som er bra. Stevnet blir bare en trening for å venne Trico til ting og tang, samt at Katrine også trenger stevnetrening. Dessuten synes jeg det er morsomt å se Trico gå under Katrine. Planen for i morgen er at Katrine skal sitte helt stille å bare la Trico gjøre jobben. Det er det han kan best. Hun må bare passe på at han er fremme, samt skuldrene hans. Så kan han resten. Gleder meg.

Har ikke "sett" Trico i det siste.

Har vært noen turer i stallen i det siste. Bare sånn litt gulrot levering og småklapping. Men jeg har ikke "sett" Trico. Med det mener jeg at jeg liksom ikke har fanget opp de små signalene som jeg pleier å fange opp fra han. Om han er fornøyd med ting, eller om det er noe han ikke liker. Sinnstemningen og hvordan han har det sånn inni seg. Jeg har vært blind.

Mye av "blindheten" har kommet av at tankene mine har vært i en helt egen prossess hos meg. Har ikke hatt kapasitet til å ta inn over meg Trico sine tanker. Men i går og i dag har jeg igjen funnet kontakten. Også sånn som ting kommer da. Det er som om han stormer meg, og krever alt jeg må gjøre noe med. Alt fra hvordan ting er i boksen, til hvordan hodelaget tas av og på. At tennen må stelles til at han har ei skorpe under haka som må kløs vekk. Litt småau i den ene siden, og litt massasje på høyre bakfot. Og sånn som han nøt det. Bare det at jeg så han betydde så mye. Så når han da endelig legger hodet inntil mitt kinn bare for å si at det var deilig å få meg tilbake, ja da ser jeg hva fantastisk hest jeg har. En hest som snakker til meg. Noen ganger med store bokstaver, andre ganger bare såvidt hørbart. Også har han skjønt at han noen ganger må være stille. Kanskje det ikke var meg som var blind, men Trico som skjønte at jeg måtte ha litt tid.

Det er deilig å bare være sammen med Trico uten å måtte gjøre en hel masse. Uten at det forventes noe. Han er bare glad for at jeg er der. Tilstede med han.

Takk Trico. Takk for at du stormer tankene mine.

Oppdatering med equiterapaut.

Trico hadde på lørdag igjen besøk av Annette Selliken. Hun kommer til Kristiansands område en gang pr mnd for å behandle hest. Jeg er veldig fornøyd med det, siden hun er grundig og gir gode tilbakemeldinger direkte på ting. Også er hun ærlig.

Trico hadde litt andre problemer nå enn sist gang. Sist gang viste jeg jo at det var en større låsning i bekkenet og korsrygg. Det var (som forventet) også låsninger der denne gangen, men det var også oppstått en del spenninger og muskulære ting som kommer av trening. Noe ser jeg har direkte tilknytting til manglende trening, og annet pga for lite løsgjørende trening. Trico er vanskelig å ri løsgjørende fordi man selv må være så løsgjort og flink til å ri. Og jeg har bare sittet på Trico en håndfull ganger selv siden sist. Martine blir stadig bedre til å ri og det hjelper også godt. Katrine klarer også å få han til å slippe innimellom nå.

I løpet av våren håper jeg at det vil bli mye kjøring, og at det vil løse noe av problemene. Også må jeg se å komme meg opp på den hesteryggen selv også for å få tatt bort litt rusk som er både her og der. Salen bør også ha en omgang hos salmakeren, men det må rett og slett vente litt. Enn så lenge vil bytte av salunderlag gjøre en god nytte.

Trico står dessverre igjen alene i luftegård. Han er rett og slett for leken til at andre vil ha hesten sin sammen med han. Det er utrolig trist. Kunne ønske han hadde sin helt egen private lekekammerat. Har nå tatt av broddene sånn at han igjen kan begynne å gå på skrittebåndet to ganger i uka. Det var veldig godt for han i høst. Fungerer det bra nå, så øker jeg nok til 3-4 ganger i uka snart. Veldig bra for hele hesten. Han skritter godt gjennom kroppen, og får løsgjort seg noe der også.

Katrine red. Flinke Trico.

Etter at Katrine var ferdig med sprangtime på Sandy var det bare å få hevet henne opp på Trico for litt undervising. Er omtrent det nærmeste jeg kan komme fra å ri Trico selv det.

Han var litt trykkete i starten, og Katrine var litt spent. Med litt tips og vink så fikk vi løsnet litt på de begge to. Plutselig kom Katrine på å ri utvendig side på han, og boms var hesten på plass. Jobbet litt versader samme med fremdrift, og det ble riktig så bra. Katrine klarte å sitte stille med hele seg, og hesten fikk plass til å gjøre jobben sin. Sånt liker jeg. Katrine er så fin å undervise. Hun bare gjør som jeg sier og da går ting veldig bra. Kjenner hesten min godt jeg. Også vil jeg at han skal rides på en sånn måte at det kan overføres til kjøringa.

I morgen er det sykehus. Så håper jeg at formen blir såpass bra i neste uke at jeg kan spenne for vogna å få kjørt litt. Jeg må innrømme at jeg har begynt å kikke litt på 4hjuls vogner.. Men de er så dyre at det kommer nok bare til å bli kikking leeeeeenge.. Men det er lov å kikke og drømme. I jula bestilte jeg en carbon kjørepisk til en unevnelig sum.. Håper den gjør at jeg kan klare å kjøre med kjørepisk. Hvis ikke blir jeg skuffa.

Lørdag fikk jeg hjelp av Anne Grundvig som viste meg hvordan man holdt enhåndsfatning, og hvordan man brukte den. Fikk tørrtrene litt, og når pisken kommer skal jeg tørrtrene med både tømmer og pisk.. Det kan jeg tenke vil se noget latterlig ut.. Sitte på en stol, tømmer til en annen stol og en lang kjørepisk... Godt jeg bor i annen etasje med mindre innsyn.. Får trekke ned persiennene også kanskje..

Dårlig med oppdateringer her.

Beklager, men formen min er ikke helt der at jeg kan gå så mye i stallen. Siden sist innlegg har jeg vel sett Trico en gang. Siden jeg ikke har hørt noe om de helt store tingene så regner jeg med at det står bra til med han. Skal nå noen dager på sykehuset, så håper jeg at jeg er i fin form til å fortsette treningen etter det. Da håper jeg også at været blir litt bedre sånn at vi kan komme i gang med kjøringen igjen. Hvis været fortsetter å være dårlig, så tror jeg at jeg må spørre om å få hjelp til å få vogna inn i ridehallen, så får vi kjøre der. Det er snart stevne tid for oss to håper jeg :D

Trico og Martine.

Martine har endelig lært å kle seg når hun skal ut på tur med Trico. Trico har vinterpelsen sin han, så de tholder. Er de ikke ett flott par?

Smått og stort siden sist.

Vi har gjort litt smått og stort siden sist. Egentlig mest smått. Tømkjørt ett par ganger, den ene gangen hvor jeg hadde fokus på enhåndsfatning og pisk, den andre gangen hvor vi igjen fokuserte på det med å stå stille. Det synes Trico er fryktelig vanskelig. Ellers har Martine ridd som hun pleier. Balletrøkket er på retur og vi har nå sluttet å bandasjere hele foten. En bit av hoven kommer nok til å bli støtet vekk, men vi får bare se hvordan det kan løses etterhvert.


Trico blir fremdeles full av sår og skrammer ute i luftegården. Helt greit så lenge det er han det går utover. Han er så fryktelig klengete. Men humøret er på topp, og det er viktigere enn småsrammer. Får bare håpe det holde med småskrammer.