tirsdag 20. januar 2009

Har ikke "sett" Trico i det siste.

Har vært noen turer i stallen i det siste. Bare sånn litt gulrot levering og småklapping. Men jeg har ikke "sett" Trico. Med det mener jeg at jeg liksom ikke har fanget opp de små signalene som jeg pleier å fange opp fra han. Om han er fornøyd med ting, eller om det er noe han ikke liker. Sinnstemningen og hvordan han har det sånn inni seg. Jeg har vært blind.

Mye av "blindheten" har kommet av at tankene mine har vært i en helt egen prossess hos meg. Har ikke hatt kapasitet til å ta inn over meg Trico sine tanker. Men i går og i dag har jeg igjen funnet kontakten. Også sånn som ting kommer da. Det er som om han stormer meg, og krever alt jeg må gjøre noe med. Alt fra hvordan ting er i boksen, til hvordan hodelaget tas av og på. At tennen må stelles til at han har ei skorpe under haka som må kløs vekk. Litt småau i den ene siden, og litt massasje på høyre bakfot. Og sånn som han nøt det. Bare det at jeg så han betydde så mye. Så når han da endelig legger hodet inntil mitt kinn bare for å si at det var deilig å få meg tilbake, ja da ser jeg hva fantastisk hest jeg har. En hest som snakker til meg. Noen ganger med store bokstaver, andre ganger bare såvidt hørbart. Også har han skjønt at han noen ganger må være stille. Kanskje det ikke var meg som var blind, men Trico som skjønte at jeg måtte ha litt tid.

Det er deilig å bare være sammen med Trico uten å måtte gjøre en hel masse. Uten at det forventes noe. Han er bare glad for at jeg er der. Tilstede med han.

Takk Trico. Takk for at du stormer tankene mine.

2 kommentarer:

Hege og Pus sa...

Høres ut som dere har hatt en veldig koselig dag :)

Klara sa...

Ja, det var en veldig koselig dag i stallen. Litt overveldene kanskje, men det var bare deilig! :)