torsdag 28. mai 2009

Over syv uker siden sist kjøretur.

Så lenge har det ikke gått mellom noen av kjøreøktene noen sinne. Min siste tur med vogn endte heller ikke særlig bra. Men det er noe helt annet med Trico. Jeg kjenner han utrolig godt, og jeg VET at han er lydig og godt trent på flere måter. I dag bød endelig anledningen for å få vogna bak godgutten igjen. Og for en fryd. Det er hvertfall sikkert at ridingen jeg har gjort de siste dagene har hatt en god løsgjørende effekt på hesten. Han blir nesten for smidig i kroppen. Slynger seg hit og dit hvis jeg ikke passe på hjelperene mine.

Det blåste noe veldig når vi gikk ut. Og Epona ligger på ett forblåst sted i tillegg. Siden det også er mye stevner på Epona om dagen, står det mange telt (sånne store party telt) flere plasser på området. Det ene står på kortsiden av ridebanen der jeg kjører. Hvor det blåser mest. Og det lager ganske mye lyd. Egentlig var nok jeg mer bekymra enn Trico, og sånt smitter. Så etter å ha gått noen runder på ridebanen fikk jeg ganske har kritikk på min litt for bestemte hånd. Rist og kast med påfølgende smågalopp. Og entomsstopp som satt som skudd. Så måtte jeg bare riste meg selv løs og heller konsentrere meg om å jobbe hesten. I starten hadde jeg store problemer med å få han til å bøye seg til høyre. Når vi kom opp mot teltet vrengte han stort sett hele seg andre veien enn det jeg ville. Jeg skjønte at det var meg som gjorde alt for mye, og ikke ga han nok plass til å runde seg. Så da var det bare å slakke opp, og gi han den plassen han trengte. Jobbet lenge i skritt for å være sikker på at han ikke skulle "eksplodere" i energien som han har om dagen. Jeg må bli litt varm før jeg tørr slippe den til. Men så kommer jeg meg, og jeg tørr å ta frem energien i hesten. Og så utrolig bra han gikk da. Tempovekslinger og overganger i en rund og stabil form. Han ble nesten litt for dyp for meg innimellom og hadde for lett for å gå over i en fin galopp. Volter og vendinger var enkle som lek. Når jeg bare har suget til begge tømmene tror jeg nesten ikke det er begrensninger for hva vi kan gjøre sammen. Digg!

Som avslutning kjørte vi den korte runda i løypa. De driver anleggsarbeid i ene delen, men Trico bryr seg ikke om sprengning, lastebiler eller noe. Så null problem. Moro å ha vogna på igjen. Ved fraspenning sto Trico som en prest. Belønnet det rikelig.

Gleder meg til neste uke. Da håper jeg å få kjørt litt mer enn det jeg har gjort i det siste. Og litt riding. I morgen blir det longering (kanskje) før jeg setter nesa mot Dagali. Trico har ærlig og redelig fortjent noen fridager nå.

Ingen kommentarer: