Fri fri fri..

Trico får mye fri om dagen. Hvis ikke Martine rir, eller om jeg får lurt noen andre, så må Trico bare stå. Jeg er under ingen omstendigheter i form til å gjøre annet med hesten enn å føre en børste over han. Og selv det er egentlig en liten kamp.. I dag var Trico kjempe fornøyd med at jeg kom selv, men da jeg snakket i telefonen vred han seg omtrent ut av sitt gode skinn for å plassere rompa der hvor jeg sto... *ler* HALLOOOOO, ser du meg eller???

I morgen skal Martine ri, før dyrlege Bjørg Siri skal sjekke om det må gjøres noe med tennene. Håper de er fine. Hele neste uke skal også Martine ha han, håper jeg kan få reist ned å hatt en ridetime med henne ol. Vi får se hva det blir til. Håper å få til noe hvertfall.

Katrine rir og jeg bare tar bilder.

Men ikke av når Karine rir da.. Det glemte jeg. Eller, jeg tok ett..

Trico går her med hack for første gang. Litt fordi jeg ville se hvordan han ville fungere på det, litt for å gi Katrine en utfordring til å ri mer med sjenkel og sete, og litt fordi jeg misstenker disse tannspissene til Trico. Konklusjon; Trico liker ikke hack.. Men så snakker vi om hesten som ikke liker å gå med nesereim (følsom neserygg) så jeg er ikke så overrasket. Utover i økta løsna det litt hos rytteren, så da ordnet det seg sånn tålig for hesten også. Hun klarte tross alt å ri galoppvolter på 10-15 meter med "slakke" tøyler, så man kan anta at hun hadde kontroll på hestens utvendige side.. hehe.. Moro å plage venninna si litt også da.

Ellers var det mer bilder av Trico i boksen jeg drev med. Bare sånn for kos.

I dag eller i morgen flyttes Trico ut i utestallen. Helt ok det. Bare de husker å ta han ut og sånn. Det er veldig viktig for meg at han får utetiden sin sånn at jeg vet at han beveger seg også de dagene jeg ikke er der.

21 Februar: Bakkearbeid og Svanhild rir.

På dagen hadde jeg han ute en liten tur hvor vi bare jobbet litt med å vike og flytte seg for pisken, samt ettergiven i innvendig side. Ikke longsjering som i går, men mer sånn bare flytte hesten rundt i skritt. Mest for kos, men også med en mening.

På kvelden red Svanhild. Han hadde hengt noe på høyre tøylen i starten, men ikke mye i det hele tatt. Hadde blitt utrolig fin og løs ganske fort. Veldig behagelig å ri. Mer frem enn hun hadde ventet. Tenker longsjeringen i går hadde effekt ja. Moro å ha så flinke ryttere til å sette seg opp og sjekke litt innimellom. Da får man en bekreftelse på om det man gjør er riktig eller ikke. En nødvendighet sier nå jeg.

20 Februar: Jeg longerer.

Siden Trico har hengt litt i den høyre tøylen samt blitt litt døv for smatting tenkte jeg at longering var noe vi kunne gjøre. Det er også noe som ikke krever all verdens styrke fra min side siden Trico er rimlig enkle å longere hvis man bare kan styre kroppen sin.

Jeg jobbet mye med fremdriften og det med at han skal være ettergiven i innvendig side. Mye overganger og tempovekslinger. Minske og øke volta. En veldig konstruktiv økt hvor Trico jobbet veldig bra og ble løsgjort hele veien igjennom. Moro at longsjering kan være så bra.

19 Februar: Martine rir på time.

Det er lenge siden jeg har sett Martine ri nå. Dessverre. Kunne ønske jeg hadde hatt mer overskudd til å følge henne opp nå på nyåret enn det jeg har hatt. Håper det ordner seg sånn at jeg kan gi henne noen timer om ikke så alt for lenge. Det fortjener hun.

Trico og Martine er blitt ett godt team. Hun har klart å finne fremover knappen på han, og jeg tror ikke det er lenge før vi kan plukke av alt av innspenning også vil hun klare å ri han godt allikevel. Hun har en fin følelse i hånda, og sitsen har blitt utrolig mye bedre. Trico har gjort en god jobb med å lære henne opp. *ler*

De jobber mye med overganger. Etter timen (som Svanhild holdt) måtte jeg jo komme med noen tips om ting som kan gjøres anderlseds og bedre. Blandt annet med tanke på at han for meg skal fungere som en kjørehest på stemme kommandoer, da er det veldig viktig at han ikke blir "døv" for smatting og annet stemmebruk. Så jeg forklarte både Martine og Svanhild hva jeg mente, og jeg tror de skjønte det. Hvis ikke finner jeg fort ut av det da. Bildet er fra timen, og selv om ikke det er super bra, så ser dere at det ikke går så galt. Flinke ekviapsjen!

7-19 februar: Jeg er syk.

Fra 7 - 18 februar er jeg syk og innlagt på sykehus (fremdeles innlagt på sykehus, men i litt bedre form). Trico blir selvfølgelig stelt og trent. Martine er den som holder på mest, men Marina er også behjelpelig med å ri han noen dager, Katrine gjør det også. Så vidt jeg vet blir han ridd nesten daglig. Tror han har hatt fri 1 dag i denne perioden. Han fungerer veldig fint for Martine og jeg får tilbakemeldinger som er veldig positive.

Han har også skadet en hest i luftegården, så han blir dessverre alene hest nå. Til gjengjeld får han heller komme ut i skoleluftegård hvor det er større plass og tilgang på grovfôr fra 2 tiden til etter kveldsmat i ukedagene. Så det blir mer utetid på større plass med mat i bytte mot lekekammerat. Han var hvertfall veldig fornøyd med byttet den dagen jeg var ute å så han ble sluppet ut. Det hjelper litt på samvittigheten, men ikke helt. Kunne ønske jeg kunne ta han på beite i sommer, men vi får se hva det blir til.

6 Februar: SUPER kjøreøkt.

WOW. Dobbelt wow, trippelt wow! Jeg er ikke helt sikker på hva som har skjedd, men noe har definitivt gjort en endring hos hesten. Mulig det er det at han har fått sko på?? I dag jobbet Trico i 1,5 time (mye skritt) i vogna. Fremdriften var upåklagelig, og det var utrolig moro. Fremdriften er jo noe av det vi har jobbet for å få opp. Slet litt innimellom med å få han helt ettergiven til høyre, men det har gnaget i meg en stund at det muligens er noen tenner som må kikkes på. Dyrlegen er informert, men hun jeg vil ha til å se på tennenen driver med etterutdanning nå, så hun måtte ta det litt innimellom.

Vi jobbet masse tempovekslinger og overganger. Kjempegøy økt, og første gang Trico virkelig har blitt skikkelig svett under selen.

5 Februar: Martine rir på time.

Martine rir Trico på time for Svanhild. Jeg får tilbakemelding om at det går veldig bra både fra Martine og Svanhild.

4 februar: Sko på bakbena.

Pga hovballetråkket på venstre bakben har den hoven sklidd helt ut. Vi ventet det ann å håpet det skulle rette seg ved rasping, men plutselig ble det bare mye verre. I tillegg har Trico blitt belastet mye mer i det siste, så jeg var litt bekymret for om han skulle bli sårbent. Derfor fikk han i dag sko på bakbena også. For egen innteresse så filmet vi mens vi mønstret både før og etter at skoene kom på. For en forandring i ganglaget. Tydelig at Trico gikk å kjente hvordan det kjentes ut etterpå. Planen er at vi også skal filme mønstring når han har blitt vant til å gå med skoene. Blir veldig inntresant å se hvordan dette påvirker hesten.

Han imponerer stadig.

I dag red Marina Trico. Planen var egentlig å kjøre, men siden hun var der, så var det bare å huke tak i henne.

Marina rir hestene med mer press enn det jeg klarer. Hestene må virkelig ta i og jobbe. Trico liker det ikke, og protesterer ganske kraftig på dette i starten. Han kan bare protestere, Marina bare venter det ut, og lar han få slippe frem. Etterhvert finner Trico ut at det er lettere å bare gjøre det på Marinas måte. Jeg synes det er helt greit. Hestene blir litt våkne og vel ivrige, men det er bare deilig. Jeg synes også at de fleste hester skal lære seg å fungere under forskjellige ryttere og under forskjellige måter å ri på. Så lenge det er rettferdig riding, og ikke haling og draging (det er fy fy uansett det). Hesten skal forstå når den gjør noe riktig, og når den er flink. Det er Marina veldig flink til å få frem i hestene hun rider.

Når ikke Trico er helt fremme så setter han bakparten inn/ut til venstre. Spessielt tydelig er dette i galopp, men også i trav. Det er vel når den skal lures inn på plass at de største protestene kommer. Tungt å bære seg på venstre bakben.. Men Marina vet hvordan hun skal smette den inn på plass. Jeg tror kanksje at kjøringen har vært med å forsterke problemet da jeg ikke helt klarer å holde det hele riktig fint på plass ennå. Men det kommer seg.

Etter at protestene hadde gitt seg var det en utrolig flott og smidig hest hun fikk frem synes hun. Jeg er enig. Han løsnet godt opp, gikk godt over ryggen, og fremdriften var bra (mitt største problem). Sjenkelvikninger og versader gikk som en lek. Overgangene var fint flytende, og ekvipasjen behagelig å se på. Fortalte at jeg såvidt hadde begynt å snuse på travèrer og at han hadde gått fine kontragalopper i jula. Marina er ikke den som ikke prøver, og satte straks i gang med å ride kontragalopp på firkantsporet. Hun synes han var særdeles velbalansert, og at det ikke var særlig stor forskjell på kontragaloppen vs den vanlige galoppen. Moro. Så kommer hun plutselig opp midtlinja, og rir en galopptravèr ut til sporet. Trico bare gjør det. Ikke noe dikedare, setter det utvendige bakbenet fint inn under seg og bærer seg bra. Moro. Dette har han ikke prøvet under rytter før. Velbalansert liten hest dette her..

Moro at Marina synes han var blitt både sterker og mer smidig. Det er det jeg selv også føler. Det morsomme er at det er ikke store treningen som har blitt gjort. Det har bare vært målrettet og under litt kontroll. Samt mere bevegelse jevnt over. Marina sine hester er for tiden i Danmark, så derfor skal jeg benytte meg litt av henne de neste ukene. Så neste uke skal Marina være til inspirasjon for andre rideskole elever på en ridetime med Trico. Det blir moro.

Riding i dag. For ett slit.

For meg, ikke for hesten. Det er lenge siden jeg har ridd nå. Har sittet litt på Trico innimellom, men da mer for min del enn for hans del. I dag var planen å skritte mye, samt teste de andre girene. Kjenne litt hvordan han er. I tillegg har jeg fått beskjed om å trene ben musklaturen (spessielt lår) da det er en tendes til muskelsvinn i disse musklene hos lungesyke mennesker. Fikk tips om å gå trapper, men det er akk så mye mer moro å ri hvis man først skal gjøre noe. Lettriding og lett sete er ypperlig til sånn type trening.

Det er moro å ri, ikke missforstå meg nå. Men det er mest av alt trist når man kjenner at man ikke klarer så mye som man klarte før. Og at kroppen sier stopp lenge før hjernen sier stopp. Når kroppen i tillegg protesterer kraftig i etterkant over mye bevegelse, da er det ikke mye moro. Jeg lurer på om det er all bevegelsen som ridingen gir "gratis" som gjør at kroppen takker helt nei til dette her. For kjøringa går jo veldig greit. Men der sitter jeg mer stille.

Fikk nå løsna litt på Trico i skritt hvertfall. Fikk ordna litt på det at han henger i høyre tøyle, samt dytta rompa inn på plass som hele tiden vandrer ut til venstre. Versader og traverer gikk greit på begge hender. I overgangene i det lille jeg travet kunne jeg også kjenne at han var blitt sterkere. Galoppfatningene er også blitt mye bedre.

Håper jeg i løpet av uka får Marina til å ri han litt. Tror det vil være godt for han.