Endelig en kjøreøkt.

Endelig var det overskudd til å kjøre Trico. Fikk hjelp til å trille vogna inn i ridehallen, og hentet en godt fornøyd Trico ute i luftegården sammen med Sandy. Sandy er rimlig prippen, så Trico var veldig glad for å se meg. Gjør ingen ting at han kommer med ett uttrykk i ansiktet som omtrent ber meg om å ta han med fra dette fæle kvinnfolket *ler*..

Trico har ikke vært spent for vogna siden romjula, så jeg hadde bestemt at vi skulle ta det veldig rolig. Bruke god tid på å gå inn i dragene, samt trene på å stå stille mens han blir spent for. Trico blir gjerne litt utålmodig, og har tidligere stått å trippet mens jeg har gjort meg ferdig. Vi har jobbet med STÅ kommando nå på nyåret, og det var moro å se at det har hjulpet. Men når vogna var på, ja da var det bare å dra det han var kar for. Moro å se at han så tydelig liker den jobben.

Jeg har jo bestemt meg for å lære meg enhåndsfatning. Hvorfor gjøre det vanskelig når man kan gjøre ting ennå vanskligere. Styret litt med å bare la hånda ligge i ro, og jeg ble rent sår på leppa da jeg heller bet i den enn å gi etter for lysten til å ta en tømme i hver hånd. Etterhvert gikk det ganske så greit. Fikk til firkantspor, diagonaler, volter (store), vendiger og serpentiner. De var langt fra perfekte, men man kunne nok se hva jeg holdt på med. I starten måtte jeg ta mye styretak, men på slutten klarte jeg innimellom å bare vende med en hånd. Det var ekstra gøy. Pisken var også veldig god å kjøre med, men det blir nok en vane å skulle ha den der. Øve øve øve. Siden Trico skal gå på time med Martine i kveld så holdt jeg meg for det meste i skritt og med litt trav. Trente også litt på overganger og litt rygging. Gikk egentlig bedre enn forventet.

Hadde ett par episoder da det kom inn en annen hest som skulle longeres. Den andre hesten er en veldig fyrrig dame som har bena mer i lufta enn på bakken. Dette er sånn typisk ting som påvirker Trico til å gjøre litt hallingkast sideveis og fremover. Når jeg har ridd så har jeg ikke maktet å gjøre noe med denne oppførslen som jeg ikke liker. Den er uakseptabel hos min hest om han er aldri så sprek. Skal han reagere, så skal det skje fremover. Og sånt tull som dette er han blitt for gammel til. Men nå som jeg satt i vogna fikk jeg klart sagt i fra at dette var ikke oppførsel som blir akseptert. Entoms stoppen sitter fint, og er god å ha i sånne situasjoner.

Trico måtte pent finne seg i å bli satt ut til frøken snurt igjen, men han var godt fornøyd han også.