søndag 12. juli 2009

11.07.09: Kjøretime.

Utrolig moro å ha Nina her til å hjelpe meg med kjøringen. Fikk virkelig mye hjelp til flere ting som jeg har vært litt usikker på. Tusen tusen takk Nina!

Tilpassing av sele.
Først på programmet var det å gå over innstillingen av selen. Brystet har jeg løftet og senket lii om hverandre for å se hvordan det har påvirket hesten. I sommer har jeg funnet noe som passer oss, og det var Nina enig i. Saletten ligger greit, ikke helt lett når man har hest med litt manke. Heldigvis vet jeg at med jevn kjøring, så bygger han fort en sterkere overlinje og mer muskler rundt manken. Bakselen har jeg vært veldig usikker på. Den lå i grei høyde, men justerte litt på noen av reimene sånn at den lå mer rett. Så ble anis remmen plukket av for den trenger jeg ikke når jeg bare skal kjøre dressur på flat mark, noe jeg tror Trico setter stor pris på. Han får så lett gnagsår. Videre fikk jeg tips om at det under dressurkjøring var lurt å bare la tømmene løpe gjennom ringene på saletten og droppe de som var på nakkestykket på brystet. Det ville gjøre det lettere for hesten å bøye seg i vogna og for mindre signaler. På butterfly bittet (stangbitt) måtte jeg også huske at vekten av tommen utgjorde litt, så hakekjeden ble slakket ett hull. Dette gjorde vi underveis da vi merket at Trico ble litt usj usj i munnen. Bare ett lite slakk gjorde utrolig stor forskjell.

Tilpassing av vogn.
Så var det tid for å se hvordan vogna hang på. Trekklinene har jeg hatt litt for stramme så de ble slakket ut ett hull på hver side. Bakselen har jeg hatt alt for slakt (hatt misstanke om dette, men vært livredd for å ha den for stram) så den ble strammet inn ganske så mye. Fikk også lære hvordan jeg så om den ble for stram ettersom hesten (forhåpentligvis) legger seg ut i bakparten. Balansering av vogna skulle vi se på når vi kom i gang med kjøringen.

Skritt.
Fikk lære litt om hvordan det skal kjennes ut når hesten drar jevnt i dragene og at hesten skal ha ett betraktlig høyere tempo under kjøring enn under riding. Hvis det begynte å rykke litt i vogna, så trakk hesten ujevnt, og jeg måtte be om litt mer tempo til det ble ett jevnt trekk i vogna. Det var bedre å være litt over tempo til å starte med enn å kjøre for sent. Dette er jo noe av det jeg har slitt mye med, så var veldig glad for å få direkte tilbakemelding på dette. Kjente veldig fort at det var noe helt annet å ha tømmene kun gjennom ringene på saletten, det var nesten sånn at det var vanskeligere å styre. MYE lettere å bøye hesten sideveis og få riktig respons der. Det er jo veldig logisk at det er lettere når tømmene bare har ett "brudd" sted, enn to. Så var det over å se på bøyning. Siden jeg ofte ikke klarer å kjøre med pisk (også i dag) er det tidvis en stor utfordring når jeg mister det hjelpemiddelet som er viktigs akkura der. Jeg er en forsiktig rytter, men under kjøring så må man tidvis gi litt større signaler enn når man rir. Veldig greit å få en tilbakemelding på dette, da jeg ofte blir sittende å lure på hva som er det riktige å gjøre.

Trav.
Igjen dette med tempo. Ett litt høyere utgangstempo gjør det hele lettere. Så Trico og jeg fikk jobba oss godt opp i tempo. Dette er noe av det jeg har synes har vært vanskeligst med kjøringen. For det tempoet som jeg synes har vært ett fint start tempo under ridning har føltes som å være under tempo i kjøringen. Det fikk jeg bekreftet. Så det var bare å skru dette også opp. Vil vel si at tempoet Trico gikk i, var ett sted mellom arbeidstrav og mellomtrav, nærmere mellomtrav.. Bare for å si noe om hvor det ligger henne. Når jeg fant det tempoet innimellom, ja da var det også mye enklere å få lagt Trico i en fin form. Så det var enkelt å kjenne når det var riktig. Når tempoet var mer eller mindre på plass startet vi å jobbe med bøyning. Spessielt venstre hånd er vanskelig å bøye Trico til under kjøring. Helt motsatt av under riding (rart). Igjen fikk jeg super tilbakemelding på hvordan løse dette. Pisken kunne jo vært veldig god å ha, men da må man finne andre løsninger. I kjøring er det viktig å ha hesten opp i utvendig tøm. Hvis ikke hesten er oppe i utvendig tøm er det veldig vanskelig å gjøre noe som helst. Man har ingen sjenkel eller sete til å påvirke noe som helst. Og hvertfall uten pisk blir dette veldig viktig. Så hvis hesten ikke har støtte/tar tak i utvendig tøm så må jeg først få dette på plass. Om så hesten går vrangstilt så er dette 1. pri. Når så hesten tar støtte på utvendig tøm og gjerne legger seg litt på, da kan jeg forsiktig (men ikke for forsiktig) begynne å be om stilling og bøyning innover. Med en gang dette er på plass, så kjenner man at hesten begynner å jobbe jevnt med begge bakben. Utrolig moro.

Overganger.
Trico trenger å bli sterkere. Han er fint muskla i overlinje og jevnt over det hele. Men han mangler den "pølsa" på rompa som kjennetegner en kjørehest. Så den måtte vi bare sette i gang å aktivisere. Han er klar for det. Mest effektive måten å gjøre dette på er å kjøre overganger trav-holt-trav. Dette har vi ikke gjort så mye, og jeg har vært litt forsiktig da jeg ikke helt har vist hva han har vært klar for.
Øvelsen var som følger:
Kjøre med bøyd hest på stor volte. På en kortside (altså på banen, det er ingen kortsider i en volte) så retter jeg han så ut og legger en overgang til holdt. Fra ett godt trav og inn i ett godt hold vil hesten automatisk sette begge bakbena inn under seg, og man har ett godt utgangspunkt til videre i øvelsen. Så skal hesten rett opp i trav igjen. Overgangen oppover skal nesten være litt eksplosiv og hesten skal løfte seg oppover i vogna med skyvkraft bakfra. Nesten som man tenker seg at hesten vil gjøre hvis den skal opp i en levad, men her skal all kraften gå videre fremover.
Vår utførelse ble ikke helt sånn til å begynne med, holtet var for upresist og bakbena for langt etter, og overgangen oppover ble puslete. *ler*.. Gangen etter fikk vi ett mye bedre holdt, og da var også overgang oppover betraktelig mye bedre og jeg kjente den kraften som Nina var ute etter. Kan tydelig kjenne hvordan det er hun mener. Så fikk vi til en gang til hvor det var ennå bedre. Da hadde Nina sett at muskelen (som vi ønsket å aktivisere) tydelig hadde jobbet og nesten dirret. Så det var tydelig at vi var på riktig vei.

Det var utrolig moro å få tilbakemeldinger på kjøringen, og Nina kan absolutt anbefales videre til sånt. Egentlig vil jeg bare kidnappe henne å ha henne litt her nede. Tror det hadde vært fint.

Tusen tusen takk Nina, nå har vi mye å jobbe med.

Ingen kommentarer: