Trico med Katrine.

Var ikke helt i form til å gjøre noe selv med Trico i dag. Da er det godt å ha god venninne som kan stille opp som rytter for meg. Trico trenger treningen, og jeg trenger å undervise litt. Fin fin kombinasjon. De begynner å bli riktig så gode venner, og det hele ser så lett ut. Og det er det. Han er så lett å ride at det nesten blir vanskelig. Heldigvis oppfører han seg strålende uansett hva som skjer. Liker det sånn jeg. I morgen håper jeg å få kjøre en økt på formiddagen. Bare helt stille og rolig. Vi trenger det. Begge to.

Lang og dyp helt helt på slutten. Dette er noe av det Trico har synes har vært litt vanskelig tidligere. Etter å ha vært kjørehest i snart ett år er ikke dette lenger noe problem. Det er enkelt å balansere seg selv med hodet i bakken. Det er bare å trøkke bakbena lengre inn under seg..