28.06.09: Katrine rir for meg.

Endelig var Trico klar for å ha bitt i munnen etter tannbehandlingen denne uken. Må innrømme at jeg var litt spent på hvordan han ville være etter noen dager fri. Bortsett fra i går har han vært over middels sprek den siste tiden.

Da jeg kom lå Trico rett ut i boksen og snorka. Så ikke akkurat ut som han var klar for de store utfordringene. Samtidig hadde jeg sett at det lå en del mat igjen i krybba, og det gjør meg alltid litt bekymret siden han ikke akkurat er tykken selv. Så da måtte krybba rengjøres og gjøres klar før noe videre kunne skje. Trico passet på å pruste meg godt i nakken mens jeg holdt på, og aldri har overarmen min vært så ren. Jeg smaker nok godt og salt nå som det er varmt. Siden han kan være litt smånappete hvis jeg ikke fokuserer på han, så var jeg litt forsiktig, men han skjønte nok at det var til hans gode at krybba ble ren. Fant ut at de har fått veldig godt med grovfôr i helga, og siden jeg vet at Trico foretrekker det fremfor kraftfôr, så regner jeg med at han var mett siden han ellers så kvikk og fin ut. Vann fra bøtte ville han heller ikke ha, så alt er nok i orden. Har i bakhodet at tennene nettopp er fikset, og at det ikke er helt ferdig ennå, men da er det litt rart hvis reaksjonen skal komme flere dager etterpå. Holder øye med dette nå.

Da vi kom hen i stellespiltet virket Trico mye mer klar for å gjøre noe. En kjapp børst, og Katrine var klar med utstyret. Inne i ridehallen er det godt og kjølig. Selv ville jeg nok ridd ute, men Katrine (og Trico) satte nok pris på hallen. Selv måtte jeg kle på meg langermet for å ikke fryse der inne (det er faktisk kjølig der).

Trico oppførte seg veldig bra og var akkurat passe fremme tror jeg. Så at han ikke var helt gjennomridd de siste dagene, og at det var fikset litt i munnen hans. Kjørte Katrine gjennom versader i skritt, før vi gikk over til å jobbe en del på storvolte. Jobbet med å flytte bakparten inn og ut på volta i trav. Mest for å rette litt sits på Katrine da Trico bare skulle gå helt lett. I galoppen jobbet vi litt med å få Trico til å akseptere at han skal bremse opp galoppen uten å bryte av. Det er ikke helt lett, men det går når Katrine bare er med. Passer på å fatte galopp fra trav, da det er vanskelig for Trico å få en fin fatning fra skritt med mindre rytteren sitter VELDIG bra og Trico er helt gjennomvarm. Det blir fort litt for tungt for han synes jeg. Etterhvert skjønte Trico at det gikk ann å samle galoppen før han igjen økte på igjen. Veldig bra arbeid. Plutselig så ville han ikke mer. Rart. Prøvde å styre med sitsen til Katrine, passe på rolige hender, løsne fremover osv. Men Trico ville ingenting. Lurte etterhvert på om noe var galt. Katrine slutter å ri, og Trico masjerer rett hen til meg å gaper.. Se Klara: Bittringen har sklidd helt inn i munnen og er EKKEL!!! Ta den bort!! Som sagt så gjort. Og vips er hele hesten seg selv. Vi ler litt av oss selv. Vet jo at de gummiringene sklir innover på det nye bittet, og at det kan være lurt å ha på nesereim for at det ikke skjer. Trico går gjerne å tygger og slikker på bittet mens han jobber, og det er typisk han å prøve å spise på de der. Da kan jeg angre på at jeg ikke tok de største skivene da.. Raringen.. På slutten av økta jobbet vi litt versader i trav på langsidene. For å løsgjøre Trico, og for å få Katrine til å sitte så stille som mulig. Trico gjør nemlig versadene best hvis rytteren gjør minst mulig. Og man kjenner det så veldig tydelig på han. Katrine begynner virkelig å bli flink.

Etter nedskritting var det en god lunken dusj som ventet. Og til kvelds fikk Trico maten servert ute i hengeren. Den ville han ikke ha. Han er ikke helt fortrolig på hengeren, og det er min egen skyld at jeg nå må legge godt med tillitts arbeid i den treningen. Heldigvis vet jeg nå hva som er galt, og da er det relativt enkelt å fikse det. Vi har god tid. Ikke noe pes. Han går rett på, nå må han bare bli fortrolig med å være der igjen, og ikke være redd for å gå av. I dag var det mye bedre enn på fredagen som var sist gang vi trente. I morgen tar vi en ny økt. Jeg gir meg ikke før han er så fortrolig at han igjen står å spiser alt på hengeren..

I morgen ettermiddag håper jeg å få kjøre. Bare det ikke blir så sent at det er mye knott og sånn. De er ekle.