Vill, villere, villest!

Den dagen da Trico helst bør vise seg fra sin beste side, så viser han seg fra sin villeste side. Tåpelige eieren som ikke skjønte at hesten var SPREK burde virkelig hatt seg ett spark i rompa.

Martine, ei utrolig hyggelig jente på (snart) 13 hilste på Trico for å se om ikke det var en god match dem i mellom. Martine ønsker hest å stelle og ri, jeg trenger noen til å stelle og ri Trico. Trico oppførte seg eksemplarisk da Martine stelte han. Og fant seg fint i å bli flyttet både hit og dit. Martine har en fin måte å være på rundt Trico, og det var tydelig at Trico synes dette var Ok.

Så tok vi turen ut på ridebanen. Meningen var at jeg ville vise Martine litt om hvordan jeg trener med Trico når jeg feks leier. Det er utrolig viktig for meg at Trico er ekstremt lydig å leie, for de dagene da jeg ikke fungerer så bra så må han høre etter. Martine tok dette veldig fort, og selv om hun var litt usikker i starten så var hun fin i omgangen sin rundt Trico. Rygge, flytte sideveis og tømkjøre med tauet på en side gikk stort sett veldig bra. Bortsett fra ved porten, da ville Trico ut. Da ble han litt vel voldsom, og jeg skjønner utrolig godt hvis Martine synes det var litt skummelt. Hoppet opp, bukket og slo med frembena. Jeg tok over, og det ble absolutt ikke noe bedre, heller tvert imot *ler*.. Så da var vi i gang med noen runder longsjering, men han var bare pøbel. Bukket og sparket bakut, steilet (høyt!) og vifta litt for mye med frembena..

Vel, vi slapp han heller løs vi. Og han løp, og løp, og løp. Tror han hadde 10 runder, eller mer, der han freste rundt. Ble faktisk svett og pustet som en blåsebelg. Etterpå var han mye mer seg selv. Rolig og hørte etter (noe han forsåvidt gjorde før dette også). Martine leide han mange runder rundt etterpå, og det var ingen tvil om at Trico hadde innordnet seg med henne som leder. Det var godt å se.

Nå håper jeg bare Martine og Trico fortsetter å finne ut at det er greit å være venner. Da kan dette bli ett meget godt sammarbeid for oss alle 3.